Beretningen om en varslet finanskrise

Dagens kriser er dypere enn verden har sett før, blant annet på grunn globalisering av finansmarkedene. Det har vært tusenvis av signaler på hva som måtte skje, men ideologi har hindret at signalene er fanget opp. Nå kan de nyliberale mytene legges til side. De har avslørt sin ugyldighet. Nå starter kampen for både å få demokratisk kontroll med finansmarkedene, og å tenke hvordan framtiden skal se ut.

..... alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, konstaterer at ein av dei største handelspartnarane våre, USA, hadde eit underskot i offentlege finansar på nær 210 mrd. USD i 2006, og ein brutto samla ekstern gjeld på 10.732 mrd. USD, tilsvarande om lag 80 prosent av BNP. Vidare er det eit aukande underskot på driftsbalansen på grunn av ein negativ handelsbalanse. I tillegg blir det no varsla auka underskot på investeringane i USA. Desse tilhøva kan utgjere ein ustabilitet som fleirtalet meiner bør vere ein del av risikobiletet som Noreg må ta stilling til... (Ref 1)

Denne kommentaren hadde stortingets finanskomité i 2007, uker før boligboblen sprakk i USA i 2007. Det er verdt å merke seg at Høyre og Frp ikke mente at departementet og Norges bank skulle være beredt på den ustabilitet som de dramatiske tallene fra USA varslet om.

Det internasjonale pengefondets (IMFs) rapport om verdensøkonomien 2004 (WEO 2004), viser liknende tegn. IMF gledet seg stort over at verdensveksten hadde tatt seg opp, og at veksten i verdien på eiendom var betydelig medvirkende. I Kredittmeldinga for 2006 så det norske finansdepartementet heller ikke noen fare knyttet til at det var spekulasjon og ikke produksjon og produktivitetsøkning som førte til veksten, men spekulasjon. Departementet nevnte ikke risikoen som bygde seg opp. Den nåværende sentralbanksjefen i USA, Ben Bernanke, da rådgiver for Federal Reserve Board, kommenterte økningen i eiendomsprisene i 2005 som ”strong economic fundamentals” for USA (Ref 2).

Tusen andre tegn har vist at krisen er grunnleggende – økning i gullprisen; industrilandenes kamp for markedsadgang i utviklingsland; storselskapenes kamp for å privatisere offentlige tjenester; og de såkalte livs-selskapenes kamp for å utvide patenter og eiendomsrett for å få kontroll med alt som kan danne grunnlag for produksjon; spekulasjon på matvarebørsene; forsterket kamp for å bryte ned fagforeninger; lånedrevet forbruk, og negativ sparerate. Alt dette er tegn på profitabilitetskrise i realøkonomien. I tillegg har vi fått Finansnæringens såkalt ”nye finansprodukter”, eller ”spesialfond” som finansdepartementet kalte det. Våren 2008 la den rød-grønne regjeringen fram og fikk vedtatt i Stortinget lov om tillatelse til å etablere ”hedgefund” og omsette andre ”kreative” finansprodukt i Norge, juni 2008 (Ref 3) . Du leste riktig, våren 2008 – Stø kurs!

.

Ideologisk motstand

Grunnen til at ingen bjeller har ringt i etablissementet er ideologisk – i den nyklassiske og nyliberale økonomiske modellen er alle økonomiske aktiviteter like, de måles etter økonomisk avkastning. Finanskriser er ”justeringer i markedet”. Finansaktørenes spekulative kreasjoner kalles ”finansprodukt” – som om det har noe med produksjon å gjøre. ”Børsen er til for at kapital kan finne maksimal avkastning”, for å sitere en 1. amanuensis fra det norske utdanningssystemet. ”Kapitalen er rasjonell, og vil identifisere hvor dagens og framtidas produksjon skal foregå og hvilke teknologier som er levedyktige”. ”Markedet har en selvkorrigerende usynlig hånd”. Disse mytene har bidratt til at kasinospekulasjonen til finansmarkedene har framstått som viktigere enn både matproduksjon og teknologi for fornybar energi, eller at gode ideer til produksjon kan finne finansiering.

Et like grunnleggende problem er at utdanningssystemet i Vesten praktisk talt utelukkende underviser i nyklassisk økonomi produserer akademikere og institusjoner som ikke har evnen til å forstå, eller turde forstå eller si hvor grunnleggende dagens krise er. Likevekstøkonomer som er i tenkeboksen, som Josef Stiglitz og Jeffery Sachs kan ikke hjelpe. De kan bare anerkjenne at de tok feil, men har ikke det teoretiske analyseapparatet som kan hjelpe oss til å fortelle hvorfor og hva som er veien fram.

Skal vi forstå hva som skjer, og hva som må gjøres nå, trenger vi filosofer og finansspekulanter som George Soros, akademikere fra utviklingsland som Walden Bello og Yash Tandon, og økonomer som tørr å si at likevekstøkonomi er en teoretisk konstruksjon, som Erik Reinert og marxistiske økonomer som Rune Skarstein. Journalister som Naomi Klein og intellektuelle kapasiteter som Susan George, som sto i spissen for å skape den internasjonale bevegelsen for demokratisk kontroll med kapitalmarkedene - Attac.
Men nesten uten debatt finner politikerne nå tilbake til den økonom fra etterkrigstiden, som formet de første strukturene for det globale finansielle system, John. Maynard Keynes. Globalistene og liberalistene iverksetter plutselig politiske tiltak i nasjonaløkonomien. Nasjonalstaten får en rennesanse. Den amerikanske stat eier nå verdens største forsikringsselskap, American International Group ( AIG). Stater nasjonaliserer banker, og EU får fravike Maastrict-traktatens harde bud om budsjettunderskudd. Nå skal Eurolandene få føre motkonjunkturpolitikk i beste Keynes tradisjon – bruke offentlige budsjetter og investeringer til å holde folk i arbeid og produksjonen og dermed forbruket oppe. Regjeringen forslag til statsbudsjett for 2009 følger samme linje. – En krise måtte til.

.

Kontroll og offensive alternativ

Det har vært mange kriser siden den første overproduksjonskrisen etter 2. verdenskrig, på 70-tallet. Men når krisen nå rammer i episentrene for kapitalismen og finansliberalismen, i USAs finanssystem, er det en ny situasjon. Den kan ikke sammenliknes med verken børskrakket i 1929 eller andre kriser. Aldri har finanskapitalen vært så globalisert, kunne bevege seg så fritt, eller dominert så mye over realøkonomien og samfunnene våre. Krisen nå er ikke noen justering av det kapitalistiske systemet, dette er en kollaps – et svart hull. Sammenbrudd kan utsettes, og vi kan tenke nytt om hvordan vi skal bygge, mens de virtuelle verdiene i finansøkonomien fordamper.

Små justeringer og symptombehandling som respons på krisen er ikke nok. Utfordringen nå ligger i å redde realøkonomien, naturressurser, fellesgodene, og samfunn, mot kollapsen i finanssystemet og mot monopolisering av eiendom. Vi må begrense kapitalens frie flyt og vi må lage varige system som skjermer realøkonomien fra finanskapitalen. Vi må utvide fellesgodene og investere i velferd, like levekår og miljøbevarende teknologi og produksjon.

Helt siden den Sørøst-asiatiske finanskrisen på slutten av 90-tallet, sammenbruddet av forhandlingene om en multilateral investeringsavtale (MAI) i OECD og WTO-sammenbruddet i Seattle i 1999, har sosiale bevegelser og intellektuelle over hele verden varslet at noe slikt måtte skje. Derfor er det allerede allianser og forslag til tiltak og alternativ. Sosialt forum- bevegelsen er det folkelige uttrykk og møteplass for dette arbeid. Norges sosiale forum er 6.-9. november.

I Verden til venstre – Marked og Styring, Del 2 foreslås noen tiltak og det gis en begrunnelse. Videre har Attac oktober 2008 lansert en Europeisk kampanje for demokratisk styring med finansmarkedene. Mer utførlig beskrivelser av tiltak kan leses på www.attac.no.

.

Nasjonale tiltak

Beskytte produksjon og realøkonomi mot finansspekulasjon

Begrense de ”kreative” finansprodukt. Det inkluderer å dra tilbake loven fra våren om Hedgefonds. Videre å forby såkalt shortselling (der spekulanter låner verdipapirer, selger dem for å presse ned prisen og dermed selv tjene på å levere dem tilbake). Før den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk konkurs tidligere i høst, ble de utsatt for omfattende angrep fra shortselgere. USA og Tyskland har nå innført forbud mot shortsalg-spekulasjon. Oslo børs må på samme vis få innført et forbud mot shortsalg. Ved forrige årsskifte eide oljefondet verdipapirer i Lehman Brothers til en verdi av 5,9 milliarder. Om disse har vært utlånt til shortselgere, kan det norske bidrag til finanskrisa ha vært betydelig. Forbud mot utleie av verdipapirer til shortselgere, må legges inn i forvaltningsmandatet for oljefondet (Ref 4).

Umiddelbart og varig tiltak

.

1,5 prosent skatt på finanstransaksjoner på Oslo Børs

Der vi betaler opp til 25 % moms for nesten all annen handel, er handelen på Oslo Børs helt avgiftsfri. Samtidig viser erfaringer fra England at skatt på finanstransaksjoner på børsen er den klart billigste og letteste å administrere, 50 ganger billigere enn vanlig inntektsskatt. En skatt på 1,5 prosent på alle finanstransaksjoner på Oslo Børs vil bidra til økonomisk utjevning, samtidig som den vil bremse opp for den mest kortsiktige finansspekulasjonen (Ref 4).
Umiddelbart og varig tiltak, andelen må økes.
Det kan gjerne skilles mellom finans- og produksjonsrelaterte transaksjoner dersom det er mulig.

.

Slutt på norske investeringer i skatteparadiser

Skatteparadiser er et eldorado for finansspekulanter. Utenom lav skatt, kjennetegnes skatteparadisene også av manglende innsyn, regulering og åpenhet. Veldig mye av den farligste finansspekulasjonen utføres av fond som er registrert i skatteparadis. 89 prosent av alle hedgefond har adresse på Cayman Islands. Opp til 80% av råvareprisene ligger igjen i skatteparadis, mens utviklingsland får småpenger. Bankene har gjemt unna råtne boliglån og dårlige tall i underavdelinger i skatteparadis. Samtidig som Norge leder et internasjonalt samarbeid mot skatteparadis, investeres omtrent 25 milliarder av oljefondet i selskap som er registrert i skatteparadis, uten å ha produksjon der. Det bør legges inn et kriterium for utestenging av selskaper registrert i skatteparadis i oljefondets etiske retningslinjer (Ref 4).
Umiddelbart og varig tiltak
Uttrekking på forutsigbar måte som ikke øker panikken i økonomien

.

Øke offentlige investeringer

Statistisk Sentralbyrå spår norsk økonomisk nedgang og arbeidsledighet som følge av finanskrisa. En avgift på 1,5 prosent på Oslo Børs kunne generert cirka 20 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter i 2005. For å veie opp for de negative konsekvensene av krisa for vanlige folk, må vi øke offentlige investeringer, for eksempel for en mer sosial boligpolitikk, kollektivtransport og alternativ energi. Økte offentlige investeringer gir oss samtidig en beskyttelse, fordi en stor del av samfunnets aktiviteter da ikke er åpne for spekulasjon. Derfor må all privatisering av offentlige goder og infrastruktur reverseres. Vedtak i Stortinget om lov om at vann og infrastruktur for vann skal være i evig offentlig eie må gjennomføres raskt. Andre sentrale infrastrukturområder måt vurderes behandlet på samme måte. Patentregime og patenpraksis må løses opp i tråd med anbefalingene fra NOU 2008:14, Samstemt for utvikling, kap 8 (Ref 4).

Igangsettes fra og med statsbudsjett 2009 og følges opp i dialog med fagbevegelse og sosiale bevegelser i Norge og internasjonalt.

.

Øke demokratisering i arbeidslivet

Inntektssamarbeid mellom staten og næringslivsaktørene må inkludere en økende demokratisering av styring med bedrifter, for eksempel utsettende veto dersom bedriften bryter varslingsplikt i forbindelse med nedlegging eller outsourcing, solidaransvar, innsynsrett, almengjøring. Lønnsveksten må ikke være langsommere enn produktivitetsveksten. Omfordeling gjennom progressiv beskatning
Igansettes umiddelbart, varig. Utvikles videre dialog med arbeidslivets parter (Ref 4).
Videre og kontinuerlig arbeid med demokratisering, og evaluering av tiltak.

.

Internasjonale tiltak

Attac i Europa lanserte 15.10 2008 sin globale kampanje for å demokratisere finansmarkedene (Ref 5). De fleste internasjonale tiltak vil ta tid å forhandle, derfor må en så langt som råd starte nasjonalt, og regionalt eller med andre likesinnete land. Banco Sur som er etablert og under utvikling i Sør-Amerika er trolig kommet lengst.

.

Et nytt globalt rammeverk under FN fram for IMF og Verdensbanken

Det vil på sikt være avgjørende å iverksette tiltak for å følge opp de stabiliserende tiltakene som John Maynard Keynes foreslo for det globale finanssystem på Bretton Woods konferansen som var de opprinnelige ideer for Verdensbanken, WTO og IMF. Med en internasjonal handelsvaluta, strafferente for de som løpende har overskudd på handelsbalansen, og bistå med produksjonsfremmende støtte til de om løpende har handelsunderskudd. I Verden til Venstre boka er dette systemet beskrevet mer i detalj. Det er lite sannsynlig at USA vil det. De har store fordeler av at US$ er den dominerende handelsvaluta. Men da må det settes i gang og støttes opp om regionale initiativ som kan gi erfaringer og sette prosessen i gang. Større grad av regionalisering og regional autonomi kan gjøre verden mindre sårbar for feilslått økonomi i en region. Men da må strukturen for slikt samarbeid være basert på natur og ressursforvaltning, likhet i levekår, utjamning, og solidaritet, ikke nyliberale strukturer som har bidratt til å skape dagens krise (ref 6).

.

Begrense finansliberaliseringen gjennom WTO og EØS-avtalen.

Nasjonal overvåking og regulering, samt internasjonal rammeverk mellom regulerende organer må styrkes. FN institusjonene må tjene som for beslutninger om regulering eller liberalisering av kapitalbevegelser, finansinstitusjoner og finansielle tjenester.

.

Tiltak for å bryte finansmarkedenes dominans over realøkonomien

Beskatning av alle former for finansielle transaksjoner, inklusive valutahandel, for å redusere spekulasjon, bremse hastigheten i finanstransaksjonene, og fremme en progressiv beskatning. Det inkludere en multilateral beskatning av valutahandel og nasjonal beskatning av handel med verdipapirer. Videre forbud mot finanskonglomerater som er for store, eller for sammenvevde med andre selskaper, til at de kan tillates å gå konkurs.

.

Mildne effekter av finanskrisen, og motvirke misbruk av statlig kapital og garantier

Strenge kriterier for at ikke statlige bergingsoperasjoner fremmer risikofylt spekulasjon. Hvis selskaper berges med statlig hjelp uten nasjonalisering, må aksjeeierne dekke kostnadene, eller staten overta eierandeler. Det bør opprettes statlig krisefond som finansieres med engangsavgift på kapitalinntekter over 50.000 Euro/400.000 Nkr og en 1% ekstraordinær skatt på selskapsprofitter i finanssektoren. En andel av fondet bør avsettes til å bistå de som rammes av krisen i fattige land.

.

Forsvarlig regulering av finansmarkedene.

Kravene til bankenes egenkapital må skjerpes i forhold til den såkalte Basel II avtalen fra 2004. En Basel III avtale må stramme inn kravene for bankers mulighet til å omgå krav til egenkapital gjennom regnskapsmessige manipulasjoner. Bankers mulighet til å omdanne utestående lån til verdipapirer som kan videreselges må begrenses. Spekulative finansprodukter må forbys, spesielt knyttet til matvarer og andre områder som kan gi fatale konsekvenser for levekår. System med høye bonusser og opsjoner for ledelsen fremmer kortsiktig profittmaksimering med høy risiko. De må forbys.

.

Begrensninger på derivathandel. Standardiserte produkt som overvåkes av uavhengig overvåkingsorgan. Derivathandel utenfor børsen bør forbys.

.

Bygge ned skatteparadiser. Oppheve bankhemmelighold og stille krav om at banker stenger filialer i skatteparadiser, samt legge store avgifter på transaksjoner med oversjøiske finanssentre.

.

Tiltak mot kortsiktig aksjonærkapitalisme gjennom nye stemmerettighetsregler.

.

Styrking av offentlig og kooperativ banksektor rettet inn mot sosiale og økologis og fo forsvarlige mål. Dette kan skje gjennom de statlige overtakelsene.

.

Når krisen har kommet så langt, og kommer med slik kraft som i september oktober 2008, må det ikke bare handles reaktivt. Proaktive tiltak er nødvendige. Det må gjøres tiltak på kort sikt og berede grunnen for de langsiktige tiltak. Det må tas nasjonale og lokale grep, og det må legges opp til et internasjonalt finansielt regime som kan brukes til å bytte varer og tjenester, og balansere handel, men under demokratisk kontroll, og på naturens, samfunnets og produksjonens premisser.

.

Margareth Thatcher er spesielt kjent for to uttalelser som har rådet det nyliberale prosjektet: There are no alternatives (TINA) , og There is no such thing as society. Disse mytene er endelig avlivet og erstattet av: TAHA – there are hundreds of alternatives, og samfunnet skal ta kontroll og skape alternativer. Frem for alt – det trengs en aktiv og radikal fagbevegelse som sammen med andre progressive krefter må jobbe sammen og må kjempe for de radikale løsninger.

.

Helene Bank, er tilsatt i For Velferdsstaten. Hun er nestleder i Attac Norge og medlem i tenketanken ResPublica.

Referanser:

1) Innst.S.nr.227 (2006-2007) Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga 2006
2) Washington Post
3) Innst.O.nr.59 (2007-2008) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (regler om spesialfond)
4) Blant annet fra www.attac.no, Ekeberg, Emilie: 2008: Fra kasinoøkonomi til folkestyre – fem tiltak for å demokratisere finansmarkedene
5) The time has come:Let's shut down the financial casino ATTAC’s statement on the financial crisis and democratic alternatives. www.attac.no
6) Verden til Venstre: Marked og Styring, Del 2